Din historie

Først litt forhistorie... Da storesøster ble født hadde jeg rier i tre døgn, før det endte i et hastesnitt pga manglende progresjon. Jeg fikk aldri mer enn 5 cm åpning. Denne gangen var jeg veldig redd for at det samme skulle skje igjen...

Klokken 21.15 gikk vannet. Satt i sofaen og det kjentes og hørtes ut som en ballong som sprakk inne i magen. Jeg reiste meg opp og da fossa det vann utover bukse og gulv. Samboer hadde ikke fått lappen enda så han fikk ringt mamma og pappa og de kjørte oss ned på sykehuset.

Mamman til Mathias forteller her sin historie.

23. februar 1998 kl 21.15, ble jeg og sambo kjærester.
Jeg var 14 år og skikkelig nyforelsket i den veldig kjekke 16 år gamle kjæresten min. Min aller største kjærlighet. Vi var unge, så det var litt av og på, men vi fant sammen gang på gang, og endte opp sammen til slutt. I mars i 2007 (fjor) solgte vi leiligheten vår og kjøpte vårt første hus. Samtidig sluttet jeg på p-pillen. Nå skulle vi virkelig stifte familie.

Da jeg satt der på toalettet på city syd med testen i hånda rant tårene nedover kinnene. Åh gode guuud, jeg skal bli mamma... Ringte den kommende barnefaren og fortalte nyheten med frykt, spenning og en del angst i stemmen. Dette skal vi klare sammen du og jeg, sa han, men godt kunne jeg høre at han var like nervøs som meg, kanskje ikke så rart. Vi begge visste at fra denne dagen kom livene våre til å bli forandret for alltid. Vi skulle bli foreldre til et barn.

Jeg heter Cecilie. Jeg er gift og har tre barn. Celine på 5 og Madelen og Malin på 2 ½. Det var da jeg fikk de to siste det skjedde… Livet mitt skulle bli ødelagt og aldri helt det samme. Men det var ikke deres feil. De er en stor gave!

29. mars 2007 våknet jeg spent om morgenen, og prøvde å kjenne etter noen smerter, men neida, selv om jeg var på selveste termindagen! Det var ikke før 5. april at min lille prins fant ut at han ville ut og se mamman og pappan sin!

Jeg hadde fått konstatert min termin 14august 2006. Og var virkelig spent på hva en fødsel var. Jeg var veldig overbevisst over at de ikke var så vondt som alle skulle ha det til å høres ut som. Jeg har ganske høy smerteterskel.

Fredag 8. juni (10 dager over termin) var en meget varm dag. Samboeren min hadde bursdag, og etter å ha åpnet ”Snømannen” (som han fikk i gave av meg), dro han på jobb. Mamma kom innom utpå formiddagen, for at tida skulle gå litt raskere for meg. Siden jeg hadde gått så mange dager over tida, så var jeg en smule ute av meg.

Jeg er mor til en herlig jente på 1,5 år, og koser meg som mamma. Fødselen gikk kjapt på 4 timer og ingen komplikasjoner, bare to litt overraskede foreldre og en ganske bestyrtet jordmor :) Jeg studerer medisin, og lurer på om jeg til slutt ender opp som lege på en eller annen Kvinneklinikk. Derfor var spenningen stor da det var min tur til å være på føden. Jeg har hatt mye teori om både svangerskap og forløsning, dessuten min datters fødsel, men det var ingenting av dette som kunne forberedt meg på denne natta.

Vil gjerne dele med dere historien om min fødsel.

Jeg hadde termin den 26 januar og var gått flere dager over tiden. Natten til 4 februar begynte jeg med litt ”små murring” i magen og det ble lite med søvn.